Observasjon 10.sept

Mandag 10.september hadde vi en forelesning om observasjon. Her ble jeg tatt litt på senga, for jeg hadde ikke trodd at observasjon skulle være så vanskelig. Det som er viktig når en observerer er at en ikke tolker, og det er utrolig vanskelig.

Observasjon brukes mye i læreryrket, det brukes både som hjelpemiddel når en skal innhente informasjon, til refleksjon, og til skildring. Det er derfor viktig å beherske det å observere. Jeg tror at det er viktig å finne sin teknikk for observasjon, og at trening gjør mester er det ingen tvil om.

Vi fikk i oppgave å observere noen i 30 min. Jeg satte meg foran kantina og tenkte at å observere kantinedamene ville være enkelt. Jeg hadde avgrensa meg til den som sto i kassen, og formålet mitt var å finne ut hvordan de utførte jobben sin og se på hvordan de behandlet kundene sine. Det viste seg å ikke være så lett som jeg trodde. Jeg ville helst skrevet at kantinedama var i godt humør, hun var høflig mot kundene sine, og gjerne litt trøtt. Men det ville jo vært en tolkning. Jeg måtte si dette med å forklare hvorfor." Skal vi se, jo hun smiler til kundene, ler og små snakker med dem. Hun strekker armene over hodet og gjesper. " Det var ikke så lett som jeg hadde trodd, en vil så gjerne tolke det en ser.

Når vi skal ut i praksis nå, er det å observere hovedoppgaven vår. Jeg tror nok det kan bli en utfordring, men utfordringer er kjekt og det er det vi lærer og vokser av. Det finnes ulike observasjonsmetoder, og det er viktig å finne den metoden en trives med. Ulike metoder passer til ulike observasjoner. Dersom en skal observere en elev som gjerne sees på som et uromoment i klassen, kan det være lurt og bruke loggbok/løpende protokoll der en observerer minutt for minutt, på den måten kan en i ettertid se på hva som egentlig utløste uroen, hva skjedde i forkant og etterkant. Men dersom en har problemer med mobbing, f.eks. at en elev utestenges av en gjeng, kan det være nyttig å bruke et sosiogram. Da kan en finne frem til hvem som er "sjefen" i gruppa, og prøve og få han med på laget.

Når jeg nå skal ut i praksis vil jeg prøve og få brukte ulike observasjonsmetoder. Det blir og spennende å se hvordan andre observerer, og selvom alle i praksisgruppa for eksempel observere samme situasjon ved bruk av samme metode tror jeg vi kan få veldig ulike resultater. Det å observere er veldig subjektivt, og vi har alle en ryggsekk full av ulike erfaringer med oss, og det gjør at vi ser en situasjon på ulike måter.

Jeg gleder meg veldig til praksis, og jeg tror at det kan bli en spennede og lærerik utfordring.

Ønsker dere alle lykke til, og husk å ha det kjekt!

Læreren sitt mandat og mange oppgaver 5.sept

Onsdag 5.september hadde vi undervisning om læreren sitt mandat og mange oppgaver. Dette var en interessant forelesning som gikk inn på hva en god lærer er og vi fikk et innblikk i hvor komplekst læreryrket er. Man skal ikke bare undervise, man skal være en oppdrager, en omsorgsperson, en pedagog, en "sosialarbeider" og mye mer. Det er ingen enkel oppgave som ligger foran oss, og det er ikke en oppgave en kan ta lett på. En lærer tilbringer gjerne mer tid sammen med barna enn det foreldrene gjør, og det er viktig å tenke over.

Vi fikk høre om Inge Eidsvåg. En mann med mange meninger som har vært både lærer, rektor, forfatter og kåsør for å nevne noe. Han har skrevet en bok "Den gode lærer". Birgit hadde lagt med en link til et utdrag fra denne boka. Her sto det mye om utviklingen av læreryrket, og en kan se at læreryrket har utviklet seg mye. Det er stor forskjell på hvilke oppgaver en lærer hadde for flere hundre tusen år siden og i dag. I gamle Hellas var lærerrolle som vi kjenner den i dag delt opp i to, en hadde en pedagog og en didaktikker. Hver elev hadde hver sin pedagog som var med i timene og hørte på, og som etter skolen skulle hjelpe eleven med å repetere leksene. Læreren var en fagmann som lærte elevene å lese, skrive, regne, spille og hadde gymnastikk med dem, han var didaktikeren. I dag må en gjøre begge deler!Inge Eidsvåg har og laget de ti bud for læreren, de kan være gode å ha i bakhodet som lærer.

Vi snakket også om opplæringslova, og at læreren er styrt ulike lover. I Norge har alle rett på undervisning, men det trenger nødvendigvis ikke skje på skolen. Men jeg tror barn i dag har godt av å gå på skolen, skolen er en viktig arena for sosialiseringsprosessen. Her lærer en å samarbeid med andre elever, og en lærer samhandling med andre barn. En lærer også å forholde seg til flere voksne, og dermed å forholdet seg til ulike autoriteter. Dersom en for eksempel bare har hjemmeundervisning er dette noe av det en går glipp av, og det kan bli vanskeligere å finne sin plass i samfunnet. Samtidig er det flere positive sider med hjemmeundervisning også, en vil gjerne lettere få tilpasset undervisning, en er i trygge omgivelser, og en slipper mobbing på skolen for å nevne noen.

Vi gikk også gjennom skikk og bruk på internett. For meg var det ikke så veldig mye nytt som ble gjennomgått her. Min generasjon, og de som kommer etter meg, har vokst opp med internett. Og det å google og surfe på internett er noe vi kan. Det er ingen tvil om at de fleste fra 20 og nedover gjerne kan mer om data og den teknologiske verden enn hva våre foreldre kan. Den teknologiske verdenen går framover med stormskritt, og det er viktig å være oppdatert på denne fronten. Internett er et unikt verktøy, når det brukes rett. Men internett kan veldig fort misbrukes, og det er dermed viktig å lære elevene nettvett. Og for å kunne det, må en selv ha en del innsikt i hvordan dette fungerer og hvordan en kan gjøre det trygt å bruke internett. Jeg syns det er viktig at dette er en sentral del i lærerutdanningen i dag, men en må samtidig prøve å finne ut hvilket nivå studentene ligger på. For internett undervisning blir fort kjedelig når en bare går gjennom det en lærte for 5-6 år siden.

Birgit ga oss også en del linker til ulike undervisningssider på nettet, slikt vil jeg ha mer av. Det er både spennede og nyttig med slike lenker, og her kan en få prøvd seg litt ut i det elevene driver med på skolen idag. Det er sikkert flere enn meg som har glemt litt ut hva jeg lærte når. Var det i 2.,3. eller 4. klasse at jeg lærte multiplikasjon? Og når hadde vi om hovedsteder?Kunne jeg engelsk i 3.klasse? Nå når vi skal ut i praksis er det viktig å vite litt om hvilket kunnskapsnivå klassen vi skal ut i ligger på, hva de har lært og hva de skal lære. Da er det godt å ha både læreplaner med kompetansemål og internett linker som vi kan bruke for å finne mer ut av dette.

Helt til slutt vil jeg ta med et dikt som også Birgit hadde med i forelesning. Jeg syns det er utrolig fint, og det sier mye viktig.

ET BARN

Hvis et barn lever med kritikk, lærer det å fordømme.

Hvis et barn lever med fiendskap, lærer det å slåss.

Hvis et barn lever med spott, lærer det å bli sky.

Hvis et barn lever med skam, lærer det å føle skyld.

Hvis et barn lever med toleranse, lærer det å bli tålmodig.

Hvis et barn lever med oppmuntring, lærer det tillit.

Hvis et barn lever med lovord, lærer det å verdsette.

Hvis et barn lever med ærlighet, lærer det å bli rettferdig.

Hvis et barn lever med trygghet, lærer det å tro.

Hvis et barn lever med anerkjennelse, lærer det å like seg selv.

Hvis et barn lever med bifall og vennskap, lærer det å finne kjærlighet i verden.

Dikt av Dorothy Law Nolte omsett av Andrè Bjerke: