Fagleg turdag!

Måndag 25.11 skulle heile klassen gå på tur. Planen var eigentleg å gå opp Kattanakken, eit høgt fjell på Stord. Men på grunn av snø, vind og kaldt vær laurdag og søndag måtte me ta i bruk plan B. Plan B var å gå ei 6 km løype i nærleiken av heimstaden til Birgit, deretter var det kos og fagleg refleksjon over praksis heime hos Birgit. Då me køyrte frå Haugesund såg eg svart på det å gå tur, det hagla og blåste godt. Men etterkvart som me nærma oss Stord stilna stormen og sola titta fram. Så det vart ein flott tur, sjølv om eg hadde kledd meg alt for godt. Turen enda heima hos Birgit. Ho var gjestfri og tok i mot ca 30 slitne, varme, våte og fornøgde lærarstudentar. Her fekk me servert nysteikte vaflar og praten gjekk om både faglege og ikkje fullt så faglege tema.

Men me fekk reflektert litt over praksis, og eg syns det er spennande å høyra korleis andre har hatt det. Spesielt interessant er det å høyra korleis dei har hatt det på Langeland, og det var ganske utroleg å høyra at dei som hadde vore i 4.klasse på Langeland hadde hatt dei same emna som oss i både norsk og KRL. Og me hadde til og med klart å laga eit ganske likt opplegg i KRL, det visar at me har gått den same skulen;)

Me fekk og lov til å ha klassens time heime hos Birgit, her snakka me litt meir om erfaringane i forhold til førebuinga til praksis.

Alt i alt var det ein flott dag, og det er godt å få ein litt annleis vri på skuledagen. Ein fin måte å bli meir samansveisa på! Så takk til Birgit som kom på det gode forslaget om å gå tur, og ikkje minst for at ho var så gjestfri og opna opp heimen sin for oss.

Mandag 05.11 - diamanten

På mandag hadde vi en pedagogikkøkt med Åshild hvor vi gikk gjennom undervisningsplanlegging. Her la hun blant annet frem 10 teser for god undervisning. Disse syns jeg var veldig bra, og jeg vil derfor ta de med i dagens blogg.

10 teser for god undervisning

1. Tydelig struktur på undervisningen og læreprosessen

2. Effektiv utnyttelse av læretiden

3. Sammenheng mellom mål, innhold og metodevalg

4. Mangfold av metoder og organiseringsformer

5. Innøving av ferdigheter mentalt og fysisk

6. Lærerens individuelle støtte til den enkelte elev

7. Et undervisningsklima som fremmer læring

8. Meningsskapende språk i undervisningen

9. Tilbakemelding fra elevene omkring læreprosessens form og innhold

10. Avklaring av krav og vurderingskriterier til elevens prestasjoner

Dersom en klarer å få alle disse punktene med i en undervisningstime, tror jeg timen blir en suksess. Utfordringen her er å klare å få alt med, og det tror jeg dessverre ikke alltid skjer. Tilbakemelding fra elevene tror jeg er veldig viktig, det er de som vet best hvilket læringsutbytte de sitter igjen med etter en undervisningsøkt. En kan føle at undervisningen gikk bra, og en tror at elevene har fått meg seg alt og forstått alt, men sannheten er gjerne noe helt annet. Det er derfor viktig å ta seg tid til å høre på elevene, og la de si hva de syntes.

Undervisningsplanlegging skjer på mange nivå. Først og fremst har en læreplanene, nå kunnskapsløftet. Her står det hva elevene skal kunne etter 2.-,4-.,7.- og 10.trinn, og den vil ligge som et styringsdokument selve undervisningsplanleggingen. I starten av skoleåret lager en gjerne halvårsplaner og årsplan, hvor en i grove trekk planlegger hvilke temaer som skal gjennomgås de ulike ukene. Deretter lager en underveis som ukene går en plan hvor den kommende uken, hvor en mer detaljert beskriver hva som skal skje. Ofte blir det endringer i forhold til halvårsplanene og årsplanen. En lager også en plan hvor hver dag, og gjerne for hver time. Dersom en vil og har tid kan en planlegge det meste til den minste detalj. Jeg tror god planlegging er viktig, på den måten vet en at en får med seg alt. Og dersom en legger ned et godt arbeid ved starten av året, har en et veldig godt utgangspunkt.

Diamanten var et nytt begrep for meg, og til tider litt gresk. Diamanten er en didaktisk relasjonsmodell som tar for seg målene for undervisningen, innholdet, elevforutsetningene, læringsaktiviteten, rammefaktorene og til slutt en vurdering av undervisningen. Diamanten kan nok være et god hjelpemiddel ved planlegging og gjennomføring av en undervisningsøkt. Men jeg føler at jeg ikke helt mestrer den ennå, jeg er litt usikker på hva som skal inn hvor, og hvor mye skal en egentlig ta med? Men nå har jeg nå prøvd meg på noen diamantskjemaer, så får vi se hvordan det går. Håper at vi i løpet av de kommende ukene kan få et ferdigutfylt diamantskjema, slik at vi kan se hvordan det skal gjøres. Jeg fikk et lite inntrykk av at slike skjemaer er lite brukt ute i det virkelige arbeidslivet, og en del av lærerne hadde aldri vært borti det før. Jeg ser den med at det kan være nyttig å bruke et slikt skjema i en opplæringsprosess for å få strukturert tankene. Men samtidig er det litt frustrerendes å sitte og arbeide med et skjema en ikke helt får taket på, når en kanskje ikke kommer til å bruke det senere i livet. Men litt læring skader ingen!

Nå gleder jeg meg til å komme ut i praksis. Jeg tror det blir noen spennende uker, og så får vi jo prøvd ut diamantskjemaene våre. Og hvem vet, kanskje liker vi de så godt at vi kommer til å bruke dem masse i fremtiden.

Lykke til i praksis alle sammen, og husk å heie på FKHaugesund på søndag!

Endeleg framføring!

Då var nok eit kapittel avslutta, framføringa er i boks og det gjekk overraskande bra. Denne gongen hadde me sikra oss, ingenting skulle gå gale i dag. Me hadde med oss både pc, usb og dvd, så nå måtte det berre gå bra. Og heldigvis så var teknikken på vår side i dag. Det var godt å bli ferdig med framføringa, og alt i alt er me fornøgde. Sjølv om eg no i etterkant ser at det er mykje me kunne gjort annleis. Det er så mykje som virke så bra i teorien, men det er ikkje alltid det blir like bra i praksis. Men det viktigaste er ikkje å få alt rett første gongen, ein lærar mykje av sin feil, og det er ein viktig lærdom å ta med seg vidare i livet. Det var og kjekt å sjå Ina, Astrid og Camilla si framføring. Eg syns dei hadde laga ein veldig fin film, og det var kjekt å høyra om ein teori ingen andre hadde snakka om. Men alt var ikkje nytt, i og med at Dunn & Dunn har mykje tilfelles med Howard Gardner sin Multi intelligensteori.

Me hadde og ein oppsummering av alle dei ulike læringsteoriane i dag. Det var ein ganske grov oppsummering, og eg følte at me berre skumma fløyten. Men det var likevel nyttig, og av og til er det viktig å fokusera på dei store linjene og det å sjå samanhengar. Det er fort gjort å blanda samen dei ulike teoretikarane, så det var godt å få nokre stikkord til kvar av dei i dag. Då har ein nokre knaggar som ein kan hengja meir på etterkvart. I og med at me valde Vygotsky og Bruner sine læringsteoriar, følte eg sjølv at eg hadde best kontroll over det sosiokulturelle læringssynet.

Birgit og Gry presenterte og oppgåva i matematikk – pedagogikk for oss i dag. Dette virka som ei spennande, men krevjande oppgåva. Eg merke at eg gruar meg litt til å setja i gong, eg veit liksom ikkje heilt kor eg skal begynna, og eg veit ikkje om eg har heilt klart å bestemma meg for kva slags grunnsyn eg eigentleg har. Eg føler til tider at det skjer mykje på ein gong, og det er mange brikker som skal falla på plass litt for fort. Men det skal vel gå bra til slutt vil eg tru, ein må ikkje mista motet! Mange har klart det før oss, og mange skal klara det etter oss. For min del er det litt vanskeleg å finna motivasjonen, i og med at eg ikkje er sikker på om lærar er det rette yrket for meg. Men sånn er det nå berre, ein får berre prøva å gjera det beste ut av situasjonen.

Den store dagen, framføring (22.10)

Då var nok ein pedagogikk time over, og det er på tide md blogging. I dag var dagen endeleg her, me skulle framføra gruppearbeidet som me har jobba med i 2 veker. Eg både gleda meg og grua meg til denne dagen. Det skulle bli spennande og sjå korleis dei andre gruppene hadde løyst det, og ikkje minst sjå kva tilbakemeldingar me sjølv fekk. Det var 6 grupper som skulle framføra før oss, alle frå a klassen. Etter 4 grupper hadde me ein liten pause, og det var då sanninga skulle komme fram… Me skulle teste at alt var ok før me skulle ha framføring, men då me skulle opna fila var det ikkje mykje der. Me fekk fram 3 bilde og 15 store raude kryss, veldig festlig. Spesielt sidan me ikkje hadde me noko annan enn usb brikka. Panikken begynte å ta oss, korleis skulle me løyse dette? Men heldigvis var Birgit veldig grei med oss, og me vart einig om at me skal framføra nesten måndag. Tusen takk for det, me skal klara å lagra filmen i rett format til då.

Men sjølv om det ikkje gjekk vår veg i dag, var det veldig mange andre som gjorde det veldig bra. Alle hadde tolka oppgåva på sin måte, og resultatet vart mange ulike framføringar. Nokon gjekk grundig inn i ein teori, medan andre hadde med dei viktigaste punkta frå fleire teoriar. Det er ganske fascinerande korleis ein teori kan tolkas på så mange ulike måtar. Eg syns det var ein lærerik dag, og me fekk etterkvart dei fleste teoriane inn med teskei. Eg lærte fleire ting, bl.a. fekk eg eit betre innblikk i korleis ein kan bruka dei ulike teoriane kontre i ein læringssituasjon (då mange av gruppene demonstrerte dei ulike teoriane ved hjelp av film og ulike situasjonar henta frå skulen). Eg fekk og gode tips til kva ein kan ha med i ei framføring og korleis ein kan gjera det, i tillegg fann eg ut kva som ikkje fungerer lika godt i ei framføring. Noko av det eg beit meg ekstra merke i var den eigenkomponerte songen til gruppe 1 i a-klassen og stumspillet/miminga til gruppe 5 i b-klassen, dette var litt annleis enn kva ein er vant med.

Men sjølv etter å ha sett 9 grupper framføra, og ein har fått dei fleste teoriane inn med teskei, er eg ennå ikkje heilt sikker på kor eg høyrer heime. Det er fleire teoriar med gode poeng, og eg ser fordelar og ulemper med dei alle. Eg trur aldri eg vil landa på berre ein, men med tid og stunder finn eg gjerna ein eller to som passar meg betre enn dei andre.

O store gruppearbeid!!!

Ja nå har me jobba med gruppearbeidet i ei uka, og eg må seia at me har komt forholdsvis godt i gang. Heldigvis kom gruppa til enighet, og eg tror alle er like gira på det me har planlagt. Kva slags læringsteori me har valgt og korleis me skal framføra det vil eg ikkje røpa, ein får bare venta i spenning.

Eg syns det er veldig kjekt og lærerikt med gruppearbeid, og eg trur det er ein viktig arbeidsmetode. Me har hatt 3 møter allerede, 2 møter der me jobba med læringsteoriane generelt og prøvde å bli enige om ein metode. Mens me på mandag satt på HSH i Haugesund og arbeida med korleis me skulle laga framføringa. Nå er det meste planlagt, så i morgon blir den store ildprøven når teori skal settas ut i praksis, eg gleder meg til å se resultatet. Håper bare det ikkje blir total fiasko, men muligheten er der;)

Eg gleder meg veldig til å sjå korleis dei andre gruppene har løst oppgava. Eg har snakka med fleire grupper og det virke som ingen av oss har løst det på samme måte. Så dette tror eg blir bra.

Læringsteorier, hvem har rett?

Nå er vi i gang med vårt første store gruppearbeid. Jeg syns det var et spennende tema, men utrolig omfattende. Det er mange læringsteorier, og mange av dem har flere gode poeng, så det er ikke lett å finne ut hvor en hører hjemme. De fleste teoriene har jeg hatt om da jeg tok psykologi, men merker at de ligger litt langt bak, så er godt å få en oppfriskning. En får også et litt annet perspektiv på teoriene i en pedagogikkbok i forhold til i en psykologibok, og jeg leser det gjerne med andre briller på også.

Gruppa vår opplevd litt uenighet i dag, det var litt uenighet rundt hvordan vi skulle jobbe med oppgaven. Håper og tror at vi skal komme til enighet, og at alle blir fornøyd med resultatet til slutt. Er sunt med litt diskusjoner, viser bare at folk har meninger og bryr seg det.

Vi har fordelt teoretikerene mellom oss og skal hver for oss finne ut litt mer om dem. Det vi finner ut skal vi dele med de andre, og så får vi se om vi er enige med noen av disse teoretikerene. Det blir spennende å se om vi liker den samme eller om vi har helt forskjellige meninger. Jeg tror ikke det er noen enkel oppgave vi går i møte, det er mange vanskelig spørsmål som skal besvares feks hvordan jeg mener barn lærer, hvilket syn har jeg på kunnskap, hvordan undervise på best mulig måte i tråd med læringssynet, hvordan finne ut at elevene har lært det de skal, og hvordan motivere de? Mange viktige spørsmål uten noen fasitsvar, spennede og skummelt på en gang. Jeg gleder meg og veldig til å høre hva de andre i klassen kommer frem til.

Arbeidsmetodar og leiing av basisgrupper

Måndag 1.oktober starta pedagogikk timen med at Birgit tok vennleg i mot oss med, ho handhelsa på kvar enkelt elev og inne i klasserommet hadde ho tent lys på kvar pult. Dette var ein god måte og starta dagen på, spesielt ein måndagsmorgon. Dei to første timane var satt av til gjennomgang av arbeidsmetodane me hadde jobba med. Det var mange ulike metodar, og det var spennande å høyra om dei ulike metodane. Dei fleste var kjente, men storyline og bifrost var heilt nye for min del. Det blir spennande og prøva dei ut i praksis ein gong, kanskje allereie om nokre veker?! Eg må vel innrømma at eg syns det blei litt mange framføringar, ein datt litt ut mot slutten. Og sidan dei fleste hadde jobba åleine, blei det ikkje så god flyt i framføringane. Det hadde gjerna vore betre om me hadde delt det litt opp, og gått gjennom litt færre metodar om gongen. Akkurat nå flyt dei ulike metodane litt om kvarandre oppi mitt hovud, så det er godt me skal få dei utlevert og!

I dei to siste timane hadde me om korleis ein kan leia basisgrupper. Eg beit meg særleg merke i detta med å vera ein tydeleg vaksen. Det trur eg er viktig. Ein skal ikkje vera ungane sin bestekamerat, og spesielt som nyutdanna ung lærar kan det gjerna bli eit problem. Ein vil gjerna at ungane skal lika ein, og då kan ein fort bli for mye kompis. Det er viktig og visa kor grensene går, og setta tydelege grenser, frå starten av. Ein må setta seg i respekt gjennom å vera tydeleg, men vennleg, gi klare beskjedar om kva ein forvent av elevane, stå for det ein seier, og vera konsekvent. Ein skal ha autoritet, men ikkje vera autoritær, som Birgit sa. Og med det meiner eg at ungane skal ha respekt for læraren sin, men dei skal ikkje frykta læraren. Ein skal ikkje vera ein diktator som berre køyrer på utan og ta omsyn. Det er noko eg syns er utrolig viktig, dersom ein har ein lærar med autoritet trur eg at ein får ein godt arbeidsmiljø. Gjensidig respekt er noko eg setter høgt.

Samfunnet er i stadig endring, og skulekvardagen har endra seg mykje berre sidan eg gjekk på skulen. Det blir viktigare og viktigare og følgja med på kva som skjer. Når me ein dag blir ferdigutdanna lærarar, er me ikkje ferdig utdanna. Ein lærer så lenge ein lever, og sjølv om ein har fått eit vitnemål som seiar at ein er allmennlærar, så vil ikkje det sei at ein ikkje treng læra meir, eller ikkje treng følgje med på kva som skjer. Ein må heile tida holde seg oppdatert på kva som skjer, og sjå på kva som røyrer seg der ute. Ein må vite kva ungane er opptekne av, kva interesser dei har. På den måten kan ein lettare byggja relasjonar til elevane, og gode relasjonar er viktig for å vera ein god autoritet og for å få eit godt klassemiljø. God rutinar og god struktur er og to viktig ting som bør vera på plass frå starten av.

Birgit snakka og litt om at god arkitektur gir god læring. Eg trur nok det er noko i det, men det er ikkje avgjerande trur eg. Då eg gjekk i 1.-3. klasse hadde me undervisning i ein 100 år gammal skule, er måtte me ut for å gå på toalettet og romma var gamle og slitte. Men eg likte meg utrolig godt der, skulen låg rett ved ein skog og den vart brukt utroleg mye i friminutta. Ein kunne og bruka den i undervisninga. Då eg begynte i 4.klasse flytta me inn i eit heilt nytt skulebygg, og sjølvsagt var det ekstra stas, men eg veit ikkje om læringsutbytt vart noko betre der!? Men sjølvsagt, ein fin skule gjer at trivselen aukar, og god trivsel er viktig for læringsutbytte og læringsmiljøet. Så at arkitektur er viktig tvilar eg ikkje på.

Eg likte godt oppskrifta på god læring, den skal eg ta med meg vidare og ha i bokhovudet når eg skal laga eit undervisningsopplegg.

Me hadde og litt om mobbing, og fekk blant anna sjå ein film som handla om ein gutt som hadde blitt kraftig mobba på skulen. Administrasjonen på skulen hadde etter mi formeining ikkje tatt skikkeleg tak i problemet, og hadde ikkje satt i gang dei store tiltaka for å betra situasjonen. Det gjekk så langt at eleven til slutt bytta skule, og om eg ikkje hugsar feil anmeldte saken. Det er heilt feil at nokon skal ha det sånn, at elevar blir slått og mishandla av medelevar (eller andre) både verbalt og fysisk.

På radioen tidligare i haust høyrte eg at de snakka om mobbing, og eg meiner å hugse at dei sa at så mange som over 35 000 elevar blir mobba på skulen. Eg trur nok at dette talet er ennå høgare, det er nok mange mørketal her. Samstundes er det gjerna elevar som seier at dei blir mobba når det berre er snakk om litt erting. Men uansett om det er mobbing eller erting, så er det i grunn like gale.

Olweus er eit prosjektet som blir brukt på mange av skulane i vårt distrikt. Dette er eit prosjekt som skal forhindre mobbing. Då me var på Skåredalen blei det lagt fram resultat frå ei spørjeundersøking som var gjort gjennom Olweus. Denne undersøkinga blei gjennomført kvart år, og ved hjelp av resultata kunne ein sjå korleis utviklinga var på skulen. Det viste seg at fleire elevar følte seg mobba på skulen, men eg syns det var litt vanskelig å få tak i et statistisk korrekt bilde. Men så lenge ein person blir mobba på ein skule, bør ein setja inn tiltak mot mobbing. Ein person, er ein for mykje. Eg syns det er bra at opplæringslova har fått eit eige kapittel mot mobbing, mobbelova kap 9a. Birgit hadde lagt ved ein link eller noko til ein film om Olweus, denne fekk eg ikkje opna, så får gjerna komma tilbake til den.

Eit godt læringsmiljø og klassemiljø kan vera ein faktor som forhindrar mobbing, og her vil læraren spilla ei sentral og viktig rolle. Ein lærar må kunne rosa og oppmuntra, og som Birgit påpeika så må rosen vera: begrunna, konkret, spontan, ærleg og relatert til noko klassen eller eleven tidlegare har utretta for at den skal ha noko for seg. Dersom læraren går foran som eit god forbilde og brukar ros på ein god måte, vil etterkvart elevane følgje etter trur eg.

Lp modellen er ein modell lærarane kan bruka for å møta dei ulike utfordringane ein møter i klasserommet, og den kan vera til hjelp for å få eit betre klassemiljø. Heile skulen må ta i bruk modellen for å oppnå suksess, og lærarane jobbar saman i grupper på 5-6 personar. I gruppene tar dei opp dei ulike utfordringane, reflekterer over og analyserer utfordringa, og prøver å finna ut kva faktorar som gjer at ein har ein vanskeleg situasjon. Når ein har dette klart for seg, kan ein
diskutera strategiar og tiltak som kan brukas for å løysa utfordringa/problemet. Så må ein prøve og gjennomføre det, og til slutt må ein vurdere heile situasjon(alle ledd). Det er viktig at ein går gjennom alle trinna i rett rekkjefølgje.

Analysemodellen

1. Formulering av utfordringer,
2. tema eller problemer
3. Målformulering
4. Innhenting av informasjon
5. Analyse og refleksjon
6. Strategi og tiltaksdel
7. Utvikling av strategier og tiltak
8. Gjennomføring av valgte strategier
9. Evaluering
10. Revidering

Eg syntes dette høyrtes ut som ein spennande måte å arbeida på, og eg trur at dersom ein får alle med på det vil det hjelpa. Det er som oftast betre å jobba i team enn åleine, for 6 hovuder tenkjer betre enn eit!

Elevbedrift

Eg trekte som sagt elevbedrift, og skulle dermed gå nærmare innpå denne arbeidsmetoden. Elevbedrift tykkjer eg er ein spennandes arbeidsmetode, det ein form for tverrfaglig prosjekt og ein får dermed knytta inn veldig mange fag. Elevbedrift eller entreprenørskap som det og kallast er ein arbeidsmåte der eleven teoretisk og praktisk lærar samarbeid, likestilling, demokrati, bruk av lokale ressursar og å ta ansvar. Det er ein arbeidsmetode som gir eleven mykje fridom, og som lærar dei å ta ansvar for eigne handlingar og dei lærar konsekvensen av ulike handlingar og val. Lokalsamfunnet er sentral i arbeidet med elevbedrift, og elevbedrift kan vera med på å skapa større interesse for kva som finnes i nærleiken.

Elevane får prøvd seg innan mange fagområde under arbeidet med elevbedrift, og ein kan tilpassa undervisninga. Ulemper med elevbedrift er at det gjerna tar mykje tid og krev ein del ressursar. Det er ikkje eit prosjekt som er over på to timar. Men eg trur at elevane har eit stort læringsutbytte av å utvikla, driva og avvikla ei elevbedrift. Det er viktig for sosialiseringa og sjølvstendigheita til elevane. Dei får og ein smak på det verkelege arbeidslivet gjennom ei elevbedrift, og får eit innblikk i korleis den ”verkelege” verden fungerer utanfor skulen. Mange lærarar er gjerna litt negative til elevbedrift og trur at det tar alt for mykje tid og krev alt for mykje arbeid. Men det er det du gjer det til sjølv, og alle bedrifter trenge ikkje vera lika store og krevjande. Eg håpar eg får moglegheita til å prøva ut elevbedrift ein gong.

Pedagogikk, didaktikk og dikkedikk

Måndag 24. september hadde me ei førelesning som gjekk litt grundigare inn på kva didaktikk er, og me gjekk gjennom LK-06 sin generelle del.

Didaktikk definerast gjerne som læra om oppdraging og undervisning, og kommer av det greske ordet didaskein. Spørsmål som er sentrale i didaktikk er kva skal elevane læra, kvifor skal dei læra det og korleis. Det er læraren si stor utfordring og finna svar på alle desse spørsmåla. For ein må ha ein grunn for alt ein gjer, og ein må kunna forsvara det og stå for det. Ein kan sei at didaktikk har tre trinn; planlegging, gjennomføring og vurdering. Alle trinna er i grunnen like viktige, spesielt det og vurdera er eit trinn som fort blir hoppa over, men eg meiner at det er eit like viktig trinn som planlegging og gjennomføring. For å kunne bli betre må ein vera kritisk og vurdera seg sjølv; kva kunne eg ha gjort annleis, kva var bra og kva var dårleg, var det noko som fungerte betre enn noko anna osv.

Lærarrolla er og så mykje meir enn berre å undervisa. Dersom ein ikkje har respekt for elevane sine og berre ser på dei som objekt ein skal fylla kunnskap på, kommer ein ikkje langt. Ein lærar må få elevane sine til å føla seg verdsett, forstått, ønska, visa dei omsorg, respekt og gi dei kjensle av at nokon er glad i dei.

Mange meiner det er for mykje ”dikking” i den norske skulen, at dagens skule er for lite streng og for mykje lek. Eg veit ikkje om eg er heilt einig i dette. Lek er på mange måtar viktig for å få eit godt læringsmiljø. Når elevane kjenner seg trygge på læraren og medelevane kan det gjerna gi eit betre miljø for læring, og denne tryggleiken kan ein oppnå gjennom lek. Det er og viktig å trivas godt på skulen, og dersom ein aldri har lek og liknadene er det gjerna mange elevar som vil mistrivas. Eg meiner og at lek er spesielt viktig dei fyrste skuleåra, dersom det ikkje hadde vore nokon form for lek i 1.klasse ville det for mange blitt ein alt for brå overgang frå barnehagen. Og mange ville gjerna falt litt av allereie i 1.klasse. Men det er viktig å vera innforstått med at lek ikkje er det mest sentrale i skulekvardagen, og hugse på at det viktigaste er læring. Men er det slik at ein ikkje lærer noko gjennom lek? Er det berre gjennom pugging, stillelesing, og tavleundervisning at ein lærar noko?

Me snakka og om LK-06, spesielt den generelle delen. Men Birgit gjekk og innpå noko av det som var bakgrunnen for LK-06, og her snakka ho spesielt om to store forskingsprosjekt som var utgangspunkt for læreplanen, PISA og TIMMS. Det var veldig interessant og høyra om desse, særleg sidan dei er internasjonale og dermed gir eit inntrykk av kor Noreg ligger på verdsbasis. For fyrste gong er det og laga ein læreplan som omfattar eit 13-årig løp, det er gjerna ei utfordring for mange, og det vert spennande og sjå korleis det vil gå.

Dei to siste timane skulle me ha om den generelle læreplanen, først hadde me ein kort gruppearbeid der me skulle sjå på dei ulike mennesketypane, og oppsummera dei. Eg syntes me fekk litt lita tid til å gå skikkeleg grundig til verks, og skulle gjerna ha hatt litt meir tid før me skulle gå gjennom dei. Men me får vera fornøgd med den tida me fekk tildelt. Alle mennesketypane er veldig omfattande og det er mykje å ta tak i. Og det må vera vanskeleg for ein lærar å ha alle desse typane i bakhovudet når ein legg opp undervisninga. Ein skal leggje opp undervisninga slik at alle mennesketypar for tilfredsstilt sine krav, både det meiningssøkjande, skapande, arbeidande, allmenndannande, samarbeidande, miljøbevisste og integrerte menneske skal hugsas på. Det vert litt av ei oppgåve trur eg.

Heilt til slutt fekk me i oppgåve og trekka ein lapp, på den sto det ein metode som me skulle jobba med og framføra neste måndag. Eg trakk elevbedrift!

Observasjonspraksis veke 38

Då praksisveka starta var eg ved godt mot, dette skulle bli kjekt. Eg var litt usikker på detta med og observera einaste. Det var noko nytt for meg, og eg følte at me hadde fått ein god innføring i kva observasjon var, men eg følte meg ikkje like sikker på korleis eg skulle tatt fatt på det. Korleis skulle eg avgrensa meg, kva skulle eg observera heilt konkret, korleis skulle det føras, kven skulle eg skrive for? Praksismappe, kva er det, korleis skal den lagas, kva skal væra med, kor skal han leggjas ut? Mange spørsmål dukka opp i hovudet allereie den første dagen, og fleire blei det utover veka. Eg prøvde å forhøyre meg litt med dei andre i klassen og med praksislærarane, men ingen kunne gi meg gode svar. Det virka som om dette var den store frustrasjonen for fleire enn meg.

Men eg gjorde nå eit forsøk, og observerte klassen, klasserommet, enkeltelevar, samlingsstund, tur, stasjonsarbeidet og arbeidsplan for å nemna noko. Etterkvart gjekk det greiare. Det var veldig kjekt å ha observasjonsloggen i etter tid, og det var først et par dagar seinare at eg verkeleg såg nytten av han. For når eg skulle tenkja tilbake på kva som hadde skjedd dei ulike dagane og liknande var det mykje som var gløymt. Då var det godt å kunna sjå tilbake på loggen.

Praksislæraren vår syns og det var spennande å lesa loggane våre. På den måten fekk ho eit nytt perspektiv på dagane og klassen. Fleire av oss hadde for eksempel skrevet at klassen hadde vore uroleg og snakka i munnen på ho, dette var noko ho ikkje hadde tenkt over eller lagt merke til. Me hadde og hatt betre tid til å observera enkelte elevar, og dette syntes ho var interessant.

Observasjon er ein veldig viktig arbeidsmetode, via observasjon får ein med seg mykje som fort går ein hus forbi til vanleg. Ein kan plukke opp mykje ved og observera ein elev 15 minutt for eksempel. Dersom ein elev for eksempel lager mykje uro i ein klasse, får ofte læraren berre med seg at denne eleven lager uro. Men dersom ein set seg ned og observere eleven ein heil time, kan ein gjerna finna ut kvifor denne eleven lager mykje uro. Veldig ofte ligg det meir til grunne enn det ein ser med eit augekast.

Me fekk ikkje så god tid til å observera barna i andre settingar enn skulearbeid, så det eg fann ut under observasjonsveka var meir korleis klassen var, korleis dei jobba med skulearbeid, arbeidsmetodar dei brukte og liknande. Eg konsentrerte meg mest om å finna ut ting som vil væra relevante når eg sjølv skal ut og ha praksis i denne klassen.

Eg syntes det var veldig kjekt i praksis. Det var spennande og sjå korleis læraren løyste ulike oppgåver og korleis elevane i dag arbeider. Dei bruker mange arbeidsmetodar som eg aldri har brukt. Eg gler meg veldig til me sjølv skal ut og prøva oss som lærarar.

Observasjon 10.sept

Mandag 10.september hadde vi en forelesning om observasjon. Her ble jeg tatt litt på senga, for jeg hadde ikke trodd at observasjon skulle være så vanskelig. Det som er viktig når en observerer er at en ikke tolker, og det er utrolig vanskelig.

Observasjon brukes mye i læreryrket, det brukes både som hjelpemiddel når en skal innhente informasjon, til refleksjon, og til skildring. Det er derfor viktig å beherske det å observere. Jeg tror at det er viktig å finne sin teknikk for observasjon, og at trening gjør mester er det ingen tvil om.

Vi fikk i oppgave å observere noen i 30 min. Jeg satte meg foran kantina og tenkte at å observere kantinedamene ville være enkelt. Jeg hadde avgrensa meg til den som sto i kassen, og formålet mitt var å finne ut hvordan de utførte jobben sin og se på hvordan de behandlet kundene sine. Det viste seg å ikke være så lett som jeg trodde. Jeg ville helst skrevet at kantinedama var i godt humør, hun var høflig mot kundene sine, og gjerne litt trøtt. Men det ville jo vært en tolkning. Jeg måtte si dette med å forklare hvorfor." Skal vi se, jo hun smiler til kundene, ler og små snakker med dem. Hun strekker armene over hodet og gjesper. " Det var ikke så lett som jeg hadde trodd, en vil så gjerne tolke det en ser.

Når vi skal ut i praksis nå, er det å observere hovedoppgaven vår. Jeg tror nok det kan bli en utfordring, men utfordringer er kjekt og det er det vi lærer og vokser av. Det finnes ulike observasjonsmetoder, og det er viktig å finne den metoden en trives med. Ulike metoder passer til ulike observasjoner. Dersom en skal observere en elev som gjerne sees på som et uromoment i klassen, kan det være lurt og bruke loggbok/løpende protokoll der en observerer minutt for minutt, på den måten kan en i ettertid se på hva som egentlig utløste uroen, hva skjedde i forkant og etterkant. Men dersom en har problemer med mobbing, f.eks. at en elev utestenges av en gjeng, kan det være nyttig å bruke et sosiogram. Da kan en finne frem til hvem som er "sjefen" i gruppa, og prøve og få han med på laget.

Når jeg nå skal ut i praksis vil jeg prøve og få brukte ulike observasjonsmetoder. Det blir og spennende å se hvordan andre observerer, og selvom alle i praksisgruppa for eksempel observere samme situasjon ved bruk av samme metode tror jeg vi kan få veldig ulike resultater. Det å observere er veldig subjektivt, og vi har alle en ryggsekk full av ulike erfaringer med oss, og det gjør at vi ser en situasjon på ulike måter.

Jeg gleder meg veldig til praksis, og jeg tror at det kan bli en spennede og lærerik utfordring.

Ønsker dere alle lykke til, og husk å ha det kjekt!

Læreren sitt mandat og mange oppgaver 5.sept

Onsdag 5.september hadde vi undervisning om læreren sitt mandat og mange oppgaver. Dette var en interessant forelesning som gikk inn på hva en god lærer er og vi fikk et innblikk i hvor komplekst læreryrket er. Man skal ikke bare undervise, man skal være en oppdrager, en omsorgsperson, en pedagog, en "sosialarbeider" og mye mer. Det er ingen enkel oppgave som ligger foran oss, og det er ikke en oppgave en kan ta lett på. En lærer tilbringer gjerne mer tid sammen med barna enn det foreldrene gjør, og det er viktig å tenke over.

Vi fikk høre om Inge Eidsvåg. En mann med mange meninger som har vært både lærer, rektor, forfatter og kåsør for å nevne noe. Han har skrevet en bok "Den gode lærer". Birgit hadde lagt med en link til et utdrag fra denne boka. Her sto det mye om utviklingen av læreryrket, og en kan se at læreryrket har utviklet seg mye. Det er stor forskjell på hvilke oppgaver en lærer hadde for flere hundre tusen år siden og i dag. I gamle Hellas var lærerrolle som vi kjenner den i dag delt opp i to, en hadde en pedagog og en didaktikker. Hver elev hadde hver sin pedagog som var med i timene og hørte på, og som etter skolen skulle hjelpe eleven med å repetere leksene. Læreren var en fagmann som lærte elevene å lese, skrive, regne, spille og hadde gymnastikk med dem, han var didaktikeren. I dag må en gjøre begge deler!Inge Eidsvåg har og laget de ti bud for læreren, de kan være gode å ha i bakhodet som lærer.

Vi snakket også om opplæringslova, og at læreren er styrt ulike lover. I Norge har alle rett på undervisning, men det trenger nødvendigvis ikke skje på skolen. Men jeg tror barn i dag har godt av å gå på skolen, skolen er en viktig arena for sosialiseringsprosessen. Her lærer en å samarbeid med andre elever, og en lærer samhandling med andre barn. En lærer også å forholde seg til flere voksne, og dermed å forholdet seg til ulike autoriteter. Dersom en for eksempel bare har hjemmeundervisning er dette noe av det en går glipp av, og det kan bli vanskeligere å finne sin plass i samfunnet. Samtidig er det flere positive sider med hjemmeundervisning også, en vil gjerne lettere få tilpasset undervisning, en er i trygge omgivelser, og en slipper mobbing på skolen for å nevne noen.

Vi gikk også gjennom skikk og bruk på internett. For meg var det ikke så veldig mye nytt som ble gjennomgått her. Min generasjon, og de som kommer etter meg, har vokst opp med internett. Og det å google og surfe på internett er noe vi kan. Det er ingen tvil om at de fleste fra 20 og nedover gjerne kan mer om data og den teknologiske verden enn hva våre foreldre kan. Den teknologiske verdenen går framover med stormskritt, og det er viktig å være oppdatert på denne fronten. Internett er et unikt verktøy, når det brukes rett. Men internett kan veldig fort misbrukes, og det er dermed viktig å lære elevene nettvett. Og for å kunne det, må en selv ha en del innsikt i hvordan dette fungerer og hvordan en kan gjøre det trygt å bruke internett. Jeg syns det er viktig at dette er en sentral del i lærerutdanningen i dag, men en må samtidig prøve å finne ut hvilket nivå studentene ligger på. For internett undervisning blir fort kjedelig når en bare går gjennom det en lærte for 5-6 år siden.

Birgit ga oss også en del linker til ulike undervisningssider på nettet, slikt vil jeg ha mer av. Det er både spennede og nyttig med slike lenker, og her kan en få prøvd seg litt ut i det elevene driver med på skolen idag. Det er sikkert flere enn meg som har glemt litt ut hva jeg lærte når. Var det i 2.,3. eller 4. klasse at jeg lærte multiplikasjon? Og når hadde vi om hovedsteder?Kunne jeg engelsk i 3.klasse? Nå når vi skal ut i praksis er det viktig å vite litt om hvilket kunnskapsnivå klassen vi skal ut i ligger på, hva de har lært og hva de skal lære. Da er det godt å ha både læreplaner med kompetansemål og internett linker som vi kan bruke for å finne mer ut av dette.

Helt til slutt vil jeg ta med et dikt som også Birgit hadde med i forelesning. Jeg syns det er utrolig fint, og det sier mye viktig.

ET BARN

Hvis et barn lever med kritikk, lærer det å fordømme.

Hvis et barn lever med fiendskap, lærer det å slåss.

Hvis et barn lever med spott, lærer det å bli sky.

Hvis et barn lever med skam, lærer det å føle skyld.

Hvis et barn lever med toleranse, lærer det å bli tålmodig.

Hvis et barn lever med oppmuntring, lærer det tillit.

Hvis et barn lever med lovord, lærer det å verdsette.

Hvis et barn lever med ærlighet, lærer det å bli rettferdig.

Hvis et barn lever med trygghet, lærer det å tro.

Hvis et barn lever med anerkjennelse, lærer det å like seg selv.

Hvis et barn lever med bifall og vennskap, lærer det å finne kjærlighet i verden.

Dikt av Dorothy Law Nolte omsett av Andrè Bjerke:

Ein lærar eg hugsar godt!

Musikklæraren min

Me var begynt i 4.klasse og endelig sto musikk på timeplanen. Det var på tide å læra å spela blokkfløyte, læra noter og å synga. Dette var noko nytt og spennande, og me gleda oss alle til å møta læraren me skulle ha i musikk. Første time satt alle klare, og då dørene opna seg blei det heilt stille i rommet. Inn kom ein stor mann, i ført eit par blå bukser med bukseselar, ei rutete skjorte, hatt på hovudet, dokumentmappa i handa og ein mage som heldt på å falla ut av buksa. Lite hår hadde han og. Alle såg me forundra opp på han. ”Var dette han me skulle ha i musikk? ”, tenkte eg med meg sjølv. ”Ein mann med lite hår, masse rynker, stor mage og som lukta vondt? Han kunne vore bestefaren min.” Det var nok ikkje berre eg som var urolige for korleis detta skulle gå.

Timane gjekk og etterkvart skulle me begynna med blokkfløyta. Martin, som læraren heit, hadde si eiga fløyte, ei trefløyte. Den låt heller dårleg, og var sikkert frå før krigen. Av og til var det nokon som hadde gløymt si fløyte, men dette torde dei ikkje sei i frå om, for då måtte dei låna Martin si, ei fløyte som ikkje hadde vore vaska sidan me blei født, nei elles takk.

Martin elska opera, både å høyra på det og å synga sjølv. Kvar time begynte eller slutta med at han sto framme og song for oss av hjertets lyst, som oftast ” O’ sole mi o” som var yndlingsongen hans. Men det gjaldt å ikkje sitta for nærme, for då ville du få deg ein dusj. Når han snakka og song sto spruten, og det fløy langt og, 2-3 rader bakover, så ingen var i grunnen trygge. Han var ikkje av de meste oppdaterte når det kom til songtekstar, songane me lærte i timane var ”Eg heitar Håvard Hedde”, ”Eg er havren”, ”Anne Knudsdottir” og ”Vårsøg” for å nemna nokon.

Eg kjem nok aldri til å gløyma Martin, han er ein så original lærar at han sett seg i minne. Ein lærar etter den gamle skulen, der ein skulle synga og pugga salmar. Han burde nok godt av med pensjon eit par år tidligare, men det var ingenting vondt i mannen. Han var vel det me kan kalla ein ekte bygdeoriginal. Alle i bygda visste kven han var og særleg kjente ein bilen hans. Han hadde ein veteranbil som tydeligvis ikkje gjekk fortare enn 20 km i timen.

Kommunikasjon og samarbeid

På mandag hadde vi 4 timer pedagogikk. De to første timene gikk Birgit igjennom en del begreper innen kommunikasjon. Og det var en del tankevekkere her. Spesielt det med hvor viktig kroppsspråket vårt er, hele 70% av kommunikasjonen vår foregår ved hjelp av kroppen. Det er i grunnen ganske utrolig. Måten vi står på, blikket vårt, armbruk og stemmebruk er alle viktige momenter når vi prøver å formidle noe, og de spiller inn på hvordan budskapet blir oppfattet.

Kommunikasjon er en hovedbrikke i de fleste situasjoner vi omgir oss med daglig. Når en er ute og handler feks bruker en kroppsspråket mye, en nikker for å sei "Hei" og dersom en er lei av å vente viser en det tydelig ved bruk av kroppsspråket. Til og med når en er ute å kjører bil bruker en gjerne kroppsspråket for å kommunisere, hvem har vel ikke hevet skuldre og sett oppgitt på en annen bilist i det han suser ut i en rundkjøring når han egentlig har vikeplikt?! Og når man er på ferie i det store utlandet er det gjerne kun kroppsspråket en kan kommunisere via, da ser en fort hvor stor del av kommunikasjonen det er. En kan komme langt selvom en ikke forstår hverandres verbalespråk.

Det jeg kanskje ikke hadde tenkt så mye over er hvor godt unger tolker kroppsspråket. Spesielt nå når en skal ut i praksis blir det viktig å ha i bakhodet. Da er vi gjerne 4 studenter i en klasse, og det er da fort gjort å sende hverandre et blikk dersom det oppstår en situasjon i klassen, feks at en elev sier noe upassende. Det er noe en bør prøve å unngå, for det er alltid noen elever som vil plukke det opp, og for noen kan det være sårende og krenkene å føle at de voksen feks "ler" av han. På den andre siden er det å kommunisere med de andre voksne via blikk et nyttig hjelpemiddel. På den måten kan en få gitt hverandre beskjer uten at en trenger å snakke sammen. Det som er viktig er å tenke på når og hvordan en bruker det, slik at det ikke misbrukes.

På en skole er det viktig at en har et godt samarbeid, og det krever god kommunikasjon. I skoleverket er det mange ledd som samarbeider, man har rektor, lærere, elever, PPT,BUP, helsesøster, vaktmester osv. All kommunikasjon blir koda og tolka, og det gir dermed store rom for både feilkoding og feiltolkning. Dersom det skjer får man en kommunikasjonsbrist, og budskapet vårt kommer ikke frem. Det er ikke alltid at det vi formidler er det vi egentlig ønsket å formidle.

I de to siste timene såg vi en episode fra serien "Kroppen" på NRK, her tok de opp temaet kroppsspråket. Truls, programlederen snakket her med rapgruppen Karpe Diem. Det som slår meg etter å ha sett episoden er at ulike grupper bruker kroppsspråket på ulike måter. I rap er kroppsspråket et viktig element, og brukes bevisst for å forsterke budskapet, mens disse gutta ikke bruker kroppsspråket på samme måte i dagliglivet. Kroppsspråket vårt er dermed avhengig av konteksten det brukes i. Det er viktig å tenke på, det er ikke alt som passer inn over alt, en må tilpasse seg. Som når vi hadde mimeleken, da overdriver en bevegelsene for at mottakeren skal forstå hva en vil frem til. Mimeleken var forresten veldig gøy, kjekt at folk tør å slippe seg løs. Syns hele gjengen var kjempe flinke.

På slutten av økta startet vi på kjøreregler for praksisgruppa. Selvom en kanskje ikke ser helt nytten i disse nå i starten tror jeg de kan bli gode å ha utover høsten. Dersom det oppstår en konflikt, gjerne på grunn av en kommunikasjonsbrist, har vi lagt en plan for hvordan løse den.

Jeg prøvde meg også på testen om ansiktsuttrykk. Den var ikke så lett, det var vanskeligere å bedømme et 15 sekunds smil enn jeg hadde trodd. Men fikk 15 av 20 rett, ikke helt fornøyd med det. Men ble heldigvis bedre etterhvert, så var på de første ansiktene at jeg bommet mest. Det som ofte avslører et uekte smil er øynene syns jeg, du ser ingen glede i dem. Hele ansiktet lyser som regel opp ved et ekte smil, du kan se at øynene smiler syns jeg.

Som Henry Ford så fint sa det:

Ӂ komme sammen

er en begynnelse.

Å holde sammen

er et framskritt.

Å arbeide sammen

er en suksess.”

Møte med praksisgruppen!

Ida Bø
Elisabeth Hovda
Sissel Haugen

På tirsdag hadde vi avtalt å møtes på Samson, det var på tide å være litt sosial med praksisgruppa. Men hvem hadde trodd at det skulle bli så herlig vær. Ingenting er bedre enn å sitte på kaien med gode venner en solskinnsdag;) Vi fikk snakket litt om pedagogikk, men det gikk vel i grunnen mest i jentesnakk. Møtene blir nok litt mer seriøse når vi kommer lenger ut i skoleåret. Men syns vi har en veldig kjekk gruppe, og glede meg til videre samarbeid med dere. Legger ved bilder av gjengen; Ida, Elisabeth og Sissel.

Hvorfor HSH?

Hvorfor det ble HSH er i grunnen ganske enkelt. Har i 2,5 år helgependlet mellom Haugesund og Bergen, noe som er ganske slitsomt i lengden. Så når jeg nå skulle prøve lærerstudiet et semester falt valg på HSH. Grunnen for det er min kjære samboer. Han har jobb og leilighet i Haugesund, og da er det ikke like lett å dra han med opp til Bergen. Men førstevalget hadde nok vært Bergen, trives veldig godt som student der og har mange studievenner der. Men Haugesund og Stord er gode alternativer. Er godt å bo nærme familie igjen. Setter stor pris på tid sammen med tanteunger, de blir alt for fort store;) En del venner begynner også å bli ferdige med studier og kommer tilbake til Haugesund, så blir lettere å holde kontakten nå når vi alle er i Haugesund.

Gleder meg til å bli kjent med flere på kullet, håper vi på sikt får bedre kontakt klassen i mellom. Håper vi får en kjekk studietid sammen;)

Hvorfor lærer?

Hvorfor lærer er et godt spørsmål, et spørsmål jeg har stilt meg selv flere ganger uten å komme frem til et helt godt svar.

Jeg har i grunnen helt siden jeg var liten vurdert læreryrke. Husker godt når vi var små og lekte skole, jeg syns alltid det var kjekkest å være lærer. Har alltid likt skolen og spesielt matematikk. Fikk min første mattebok allerede som 4-5 år og siden da har det alltid vært det faget som har gått lettest. Det var vel spesielt på ungdomsskolen at jeg vurderte læreryrke seriøst, i den tiden var det nok det som sto øverst på listen.

Men så begynte jeg på videregående og ønske om å bli lege dukket opp. Det ønske ble vel etterhvert sterkere enn ønske om å bli lærer, og dermed begynte ferden mot legeyrke. Men ettersom årene gikk sank interessen litt. Tror nok mye av grunnen for det var at jeg begynte å se litt lenger frem i tid, begynte å tenke mer på det å få familie og barn. Så når jeg kom inn på medisin i Bergen var ikke interessen og motivasjon for faget på topp. Har nå fullført 2 år, men er veldig usikker på om det er lege jeg vil. Derfor prøver jeg nå ut lærerskolen.

Det som er viktig for meg i forhold til yrke er muligheten for å jobbe med mennesker, spesielt barn. Både i læreryrke og i legeyrke har en mulighet til dette, men føler gjerne at læreryrke er mer familievennlig og det betyr en del. Jeg er gjerne av den litt gammeldagse typen. Jeg har lyst til å være hjemme med ungene når de en dag kommer, og vil kunne stille opp for dem 100%. Det er ikke så lett når man er lege. Da jobber man ubeleilige tidspunkt, mye overtid og ferien er kortere. Her frister læreryrke mye mer, tenk så herlig med lang ferie!

Det å få jobbe med barn og delta i deres utvikling er utrolig givende. Barn gir en så mye. De uttrykker følelser på en helt spesiell måte, både sorg og glede, og er utrolig ærlige noe som kan være en utfordring til tider. En får se barn utvikler seg fra å være små og usikre 5-6åringer til å bli modne og kunnskapsrike 16 åringer, og ikke minst får en delta i denne utvikling.

Jeg vurderte en stund å begynne på faglærer i matematikk og naturfag, da det i grunnen er disse fagene som ligger hjerte nærmest. Men har lyst til å ha mulighet til å undervise på alle trinn, og da er det godt å ha den allsidigheten som allmennlærerutdanningen gir. Dersom jeg fullfører kommer jeg nok til å bygge på med en lektorgrad i matematikk.

Så får tiden vise om det blir lærer, lege eller kanskje noe helt annet.

Ukas oppfordring!

Ja så var det på tide med ukas oppfordring/oppgave. Skrive litt om mine tanker rundt pedagogikk og blogging. Eller "blogging i pedagogikk, et viktig verktøy for refleksjon og faglig utvikling", som Birgitt så fint sa i timen.

Blogging er for meg noe nytt, og jeg vil tro at jeg fort kan bli hekta. Er spennende og lærerikt å sette ord på ens tanker, men også utrolig vanskelig å få ned på papiret akkurat det en tenker. Syns også det er kjekt å kunne lese hva andre tenker om ulike ting. Å få et innblikk i andres refleksjoner gjør at man kan se flere ulike vinklinger og perspektiver på samme sak. Det er utrolig fasinerende og ikke minst lærerikt, og kan etterhvert åpne for interessante diskusjoner.

Pedagogikk virker som et utrolig spennende fag, og er uten tvil et viktig fag. Det å tilegne seg den kunnskap å kunne lære noe fra seg på en forståelig måte er viktig i alle yrker. Det er ikke bare lærere som skal kunne lære fra seg, flere yrkesgrupper burde hatt litt ped.

På fredag gikk Ashild gjennom de grunnlegende begrepene i pedagogikk. Det var gjerne ikke den timen jeg sitter igjen med mest fra, men allikevel en viktig time. Er alltid viktig å vite basisen for et fag, hva det bygger på, inneholder og betyr. Ser frem til å lære mer pedagogikk. Det er et av de fagene jeg ser mest frem til i år, og tror for min del at det gjerne blir det mest utfordrende faget.

Hvem er så jeg?!

Hei;)

Jeg heter Hilde Marie, er født i 1983 og kommer fra Sveio, nærmere bestemt Krossleite. Jeg har gått på Sveio barne- og ungdomsskole og Vardafjell videregående skole, økonomi og administrasjon.

Etter videregående hadde jeg ett år fri, hvor jeg jobbet på B-Young og tok kjemi(2KJ og 3KJ). Kjemi trengte jeg for å komme inn på medisin. Så etter ett år fri begynte den litt lange veien mot medisin. Universitetet i Bergen ble neste stopp,hvor jeg tok flere fag. I løpet av 1,5 år tok jeg grunnfag psykologi, litt sosiologi, samf.økonomi, matematikk og kjemi. Og endte til slutt opp med 120 studiepoeng, og var dermed klar for medisinstudiet.

Jeg har nå fullført 2 år på medisin, og er ferdig med det som kalles preklinikken. Medisin er et spennende og krevende studie, med mange muligheter. Men det har seg sånn at helt siden jeg startet på medisin har jeg vært usikker på om det er lege jeg vil bli. Jeg har vurdert positive og negative sider opp mot hverandre flere ganger, men uten å komme fram til en klar konklusjon. Heldigvis er det sånn i Bergen at etter endt preklinikk må halvparten av studentene ha fri ett semester fordi det ikke er plass til alle i klinikken. Så dermed er jeg her i dag. I steden for å reise verden rundt, sånn som mine fleste medstudenter nå gjør, ville jeg heller prøve et annet studie. Valget falt da på læreryrke, et yrke som alltid har interessert meg. Jeg liker veldig godt å jobbe med mennesker, spesielt barn og unge. Så nå får vi prøve og se, kanskje blir jeg lenger enn til jul.

Ellers er jeg en munter jente med mye bein i nesen. Har samboer i Haugesund, så det er grunnen for at jeg havnet på Stord. Er veldig spent på hva Stord og Haugesund har å by på som studentbyer, tviler vel litt på at de kan sammenlignes med Bergen. Men hvem vet. På fritiden liker jeg å være med venner, trene, være med "tanteungene" mine, slappe av foran tv og reise.

Jeg ser fram til å bli kjent med flere på kullet, og håper vi finner på masse kjekt sammen. Lykke til med studiene alle sammen.

Min første blogg

Så var en på nett, min første blogg er herved opprettet. Hva skal en så skrive her, det er i grunnen det store spørsmålet! Det er vel meningen at dette skal være en refleksjonsblogg. Her skal vi få utspring for våre tanker og meninger etter pedagogikk timene. Det blir jo spennende å se om dette går bra, og om vi får noe å reflektere over...