onsdag 22. august 2007

Hvorfor lærer?

Hvorfor lærer er et godt spørsmål, et spørsmål jeg har stilt meg selv flere ganger uten å komme frem til et helt godt svar.

Jeg har i grunnen helt siden jeg var liten vurdert læreryrke. Husker godt når vi var små og lekte skole, jeg syns alltid det var kjekkest å være lærer. Har alltid likt skolen og spesielt matematikk. Fikk min første mattebok allerede som 4-5 år og siden da har det alltid vært det faget som har gått lettest. Det var vel spesielt på ungdomsskolen at jeg vurderte læreryrke seriøst, i den tiden var det nok det som sto øverst på listen.

Men så begynte jeg på videregående og ønske om å bli lege dukket opp. Det ønske ble vel etterhvert sterkere enn ønske om å bli lærer, og dermed begynte ferden mot legeyrke. Men ettersom årene gikk sank interessen litt. Tror nok mye av grunnen for det var at jeg begynte å se litt lenger frem i tid, begynte å tenke mer på det å få familie og barn. Så når jeg kom inn på medisin i Bergen var ikke interessen og motivasjon for faget på topp. Har nå fullført 2 år, men er veldig usikker på om det er lege jeg vil. Derfor prøver jeg nå ut lærerskolen.

Det som er viktig for meg i forhold til yrke er muligheten for å jobbe med mennesker, spesielt barn. Både i læreryrke og i legeyrke har en mulighet til dette, men føler gjerne at læreryrke er mer familievennlig og det betyr en del. Jeg er gjerne av den litt gammeldagse typen. Jeg har lyst til å være hjemme med ungene når de en dag kommer, og vil kunne stille opp for dem 100%. Det er ikke så lett når man er lege. Da jobber man ubeleilige tidspunkt, mye overtid og ferien er kortere. Her frister læreryrke mye mer, tenk så herlig med lang ferie!

Det å få jobbe med barn og delta i deres utvikling er utrolig givende. Barn gir en så mye. De uttrykker følelser på en helt spesiell måte, både sorg og glede, og er utrolig ærlige noe som kan være en utfordring til tider. En får se barn utvikler seg fra å være små og usikre 5-6åringer til å bli modne og kunnskapsrike 16 åringer, og ikke minst får en delta i denne utvikling.

Jeg vurderte en stund å begynne på faglærer i matematikk og naturfag, da det i grunnen er disse fagene som ligger hjerte nærmest. Men har lyst til å ha mulighet til å undervise på alle trinn, og da er det godt å ha den allsidigheten som allmennlærerutdanningen gir. Dersom jeg fullfører kommer jeg nok til å bygge på med en lektorgrad i matematikk.

Så får tiden vise om det blir lærer, lege eller kanskje noe helt annet.

1 kommentar:

Birgit E. Olsen Bratseth sa...

Det er lurt å vega både for og i mot når ein skal velja yrke. Sjølv om den komande generasjonen må vera førebudd på å skifta yrke eller i alle fall arbeid opp til fleire gonger i livet, er det mange omsyn å ta, alt etter kor ein er i livsløpet. Vonar du kjem nærmare eit endeleg svar når du er ferdig med halve semesteret... Og så må du hugsa på at lærarar har ferie til liks med alle andre, og det dei har fri ekstra, er avspasering, for det får dei ikkje ta ut elles i året! (Slik vil dei fleste lærarar forklare den lange ferien, berre spør...)
Å vera glad i barn, er ein viktig føresetnad for å trivast i yrket, og med fordjuping i realfag vil du ev. bli ein ettertrakta lærar i framtida, det er nemleg ekstra manko på desse lærarane i skulen no..

Birgit :-)